Skipshunden Bamse (1937–1944)

Var en Sankt Bernhardshund som ble maskot for den norske marinen i Storbritannia under andre verdenskrig. Bamse var den største hunden som tjenestegjorde ombord på et alliert skip og han ble et meget kjent symbol på det frie kjempende Norge.

Bamse kom fra Honningsvåg og tilhørte kaptein Erling Hafto på minesveiperen KNM «Thorodd». Bamse døde av hjertestans i Montrose i Skottland den 22. juli 1944 og ble begravet med full militær honnør. På korset hans i gravlunden står følgende tekst:

BAMSE 22-7-1944. Faithful friend of all onboard the «Thorodd». Largest dog of the allied naval forces.

Bamse skal ha reddet minst to liv, og ifølge rapportene fikk alle skolene i området fri da Bamse skulle begraves. Rundt 800 personer fulgte den norske skipshunden til graven, og maskoten ble begravd med hodet vendt mot Norge.

Bamse ble den 30. september 1984 æret med Norges hundeorden og i juli 2006 med PDSA Gold Medal (som tilsvarer George Cross (GC) for mennesker). En statue av Bamse i bronse ble reist til hans ære i Montrose og avduket av HKH prins Andrew den 17. juni i 2006. En statue av skipshunden Bamse ble avduket i Honningsvåg 19. juni 2009 av ordfører i Nordkapp Kristina Hansen.

Historien om en norsk skipshund som ble en uvanlig krigshelt er blitt skrevet ned.

Det hevdes at Bamse - en nesten 90 kg tung St Bernhard - reddet livet til to sjømenn under den andre verdenskrig.

Han gjorde også mange andre gode gjerninger mens han var maskot på den norske marines minesveiper, Thorodd, som var stasjonert i Montrose og Dundee.

Det er blitt utgitt en bok som har som mål og skille fakta fra myter omkring denne hundehelten.

Blant hans bragder fortelles det om den gangen han hoppet ut i vannet for å redde en sjømann som hadde falt over bord. Og om den gangen han slo en overfallsmann med kniv overende idet han prøvde å angripe en ung offiser.

Bamse døde i 1944 og han ble begravet i Montrose med hodet vendt mot Norge.

I ettertid er en statue av hunden blitt reist i Angus town og han ble tildelt medalje i gull "for gallantry and devotion" fra the PDSA charity.

Angus Whitson, medforfatter av Sjøhunden Bamse, sier: "Min favoritthistorie er da han loste sjømennene ut av puben og hele veien hjem til skipet i tide.

"Etter hva jeg har lest, skal han fysisk ha skubbet sjømennene ut av pubbene og det er historier om hvordan han ledet og skubbet dem bortover veien, og om noen prøvde å stikke av gjetet han dem tilbake i rekkene og tilbake til Thorodd."

"Dette er bedre enn en Lassie-film. På mange måter er dette en utrolig historie fordi en gjennomsnittlig hund viser, etter min erfaring, lojalitet overfor sin herre og sin familie. Mens Bamse synes å ha følt lojalitet overfor en mye større gruppe."

"Han hadde stor omsorg for disse menneskene som han elsket og han passet veldig godt på dem."

Medforfatter Andrew Orr, sier: "Jeg var i den heldige posisjon at jeg var lege i e en der mange av pasientene husket hunden og var veldig ivrige i å fortelle meg om den.    "Jeg begynte å notere ned det de fortalte. Videre undersøkelser førte meg til Norge og til Canada og Sør-Afrika. Mange mennesker hadde noe å fortelle og jeg følte at jeg var nødt til å skrive dette ned og det ble etter hvert klart at dette var en historie som bare måtte bli en bok."